Orddanning og fonologi
Orddanning og bøyning
Orddanning og syntaks
Avledning og sammensetning
Morfologisk produktivitet

Jeg har undervist regelmessig i følgende emner:

ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk (høst) (Icelandic grammar and phonetics)

ISL104 Islands språk og samfunn (vår) (Icelandic language and society)

NOSP106 Den nordiske språkgreina (høst) (The Nordic languages)

NOLISP300(L) Prosjektforberedende emne

Jeg har dessuten undervist jevnlig i valgemner på BA- og MA-nivået, i følgende emner fra 2013:

Generativ grammatikk, 2013 (Generative grammar)

Forholdet mellom leksikon, orddanning og syntaks , 2014 (Lexicon, morphology and syntax)

Grammatikk og semantikk, 2015 (Grammar and semantics)

Grammatikk og semantikk, 2017 (Grammar and semantics)

Vestnordisk språkpolitikk og engelsk påvirkning, 2018 (Vestnordic language policy and English influence)

Grammatikk, 2018 (Grammar)

Bruk av korpus i grammatiske undersøkelser, 2019 (The use of corpus in linguistic studies)

Nordiske språk i Nord-Amerika, 2021(Nordic languages in North-America)

Importord, nydanninger og engelsk påvirkning i vestnordiske språk, 2022 (Loans, neologisms and English influence in Vestnordic languages)

Orddanning i vestnordiske språk: teori og praksis, 2023 (Word formations in Vestnordic: Theory and analysis)

Ny forskning i nordiske språk, 2024 (New studies in Nordic languages)

Engelsk påvirkning i vestnordiske språk, 2025 (English influence in Vestnordic languages)

Nylige publikasjoner:

2017. Setningalegar samsetningar í íslensku. [Sammensetninger med syntaktiske forledd i islandsk/Phrasal Compounds in Icelandic.] Íslenskt mál 38:125-142.

2017. Nafnháttur sem fyrri liður? Um vegasalt, kjaftagang, hakkavél og aðrar slíkar samsetningar [Infinitiv som forledd i sammensetninger?/Infinitives as first parts in Icelandic compounds.] I: Bók Jógvan. Heiðursrit til Jógvan í Lon Jacobsen á 60 ára degnum, s. 139-157. Fródskapur - Faroe University Press, Tórshavn 2017 ISBN 978-99918-65-80-5.

2018. On Bound Intensifiers in Icelandic. I: Gøetszhe, Hans (red.) The Meaning of Language, s. 148-170. Newcastle: Cambridge Scholars Publishing.

2019. Um eðli og einkenni áhersluforliða í íslensku. [Om forsterkende forledd i islandsk/On bound intensifiers in Icelandic.] Íslenskt mál 40: 41-72.

2020. Derivational Networks in Icelandic. I: Körtvélyessy, Lívia, Pavol Stekauer og Aleksandra Bagasheva (red.): Derivational Networks Across Languages, 179-188. De Gruyter Mouton.

2021. Af hverju góðlátlegur en ekki *góðleglátur? Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir í íslensku [Hvorfor góðlátlegur, men ikke *góðleglátur? Om tillatte og ikke tillatte suffikskombinasjoner i islandsk/On suffix combinations in Icelandic.] Orð og tunga 23: 69-109.

2022. (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) Eignarfallssamsetningar með sterkum lýsingarorðum í fyrri lið. Söguleg og samtímaleg úttekt. [Genitivsammensetninger med sterke adjektiver i forledd. En diakron og synkron studie./Genitive compounds with strong adjectives as first parts. A diachron and syncron study.] Íslenskt mál 43: 99-126.

2022. Leitin að stofninum. Um stofnsamsetningar í íslensku og samanburð við eignarfallssamsetningar. [På leting etter stammen. Om stammesammensetninger i islandsk med noen sammenligning med genitivsammensetninger./In search for the stem. On stem compounds with some comparison to genitive compounds in Icelandic.] Íslenskt mál 43: 71-98.

2022. Suffikskombinasjoner i norsk med adjektivsuffiks på første plass. Hva er tillatt og hva er ikke tillatt? [Suffix combinations in Norwegian with adjektival suffixes placed first.I: Randi Neteland og Torodd Kinn (red.): Han Johan og dei. Veneskrift til Johan Myking ved syttiårsleitet. BeLLs Vol. 12, No. 1 (2022), s. 335-351.

2023. Hvorfor er suffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing. [Why is the derivational suffix -legur so productive in Icelandic? A diachronic study.] Matteo Tarsi, Lasse Mårtensson og Henrik Williams (red.): Från Island till Sverige och tilbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen. Nordiska texteroch undersökingar 33, 175-197. Uppsala: Uppsala Universitet.

2024. (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) Að snarbatna, steingleyma og dauðleiðast. Samtímaleg og söguleg athugun á áhersluforliðum með sögnum í íslensku. [En diakron og synkron studie av forsterkende forledd med verb i islandsk./A diachronic and syncronis study of bound intensifiers with verbs in Icelandic.] Orð og tunga 26: 57-94.

2024. (Medforfattere: Margrét Jónsdóttir og Veturliði Óskarsson.) -an- á undan viðskeytinu -legur í íslensku. Tilraun til túlkunar. [-an- foran suffikset -legur i islandsk. Et forsøk på tolkning./-an before the derivational suffix -legur in Icelandic. An attempt to interpretation.] Orð og tunga 26: 95-124.

2025. Medforfatter Miguel Muñoz Ortiz. S-fugen i norrøne sammensetninger sammenlignet med sørvestnorske talemål. [The linking element -s- in Old-Norse-Icelandic compounds with comparison to three Southwestern dialects.] Maal og Minne 117,1:61-100.

2025. Icelandic. Müller, Peter O., Susan Olsen og Franz Rainer (red.): Word-Formation – European Languages, 79–105. Mouton Reader Series. De Gruyter Brill.

2026 (u.u.). (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) 'Hér er fólk annað hvort að kaffa sig upp eða bjóra sig niður.' Um aðskeytislausa myndun sagna af nafnorðum í íslensku. [Om konversjon fra substantiver til verb i islandsk./On conversion from nouns to verbs in Icelandic.] Íslenskt mál og almenn málfræði.

2026 (u.u.). (Medforfatter: Ágúst Þorbergsdóttir.) Um virk mynstur í nýmynduðum samsetningum í íslensku. [Om produktive mønstre i nye sammensetninger i islandsk./On productive patterns in new compounds in Icelandic.] Íslenskt mál og almenn málfræði.

2026 (u.u.). (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) "Handboltinn að handbolta yfir sig." Merking og myndun sagna í orðasambandinu að X-a yfir sig. [Om konversjon til verb i uttrykket 'að X-a yfir sig'./On conversion to verb in the phrase 'að X-a yfir sig.]. Orð og tunga.

2026 (u.u.). Um tilurð orðmyndunarfræðinnar innan generatífrar málfræði. [Om fremveksten av orddanningen innenfor den generative grammatikken.]. Íslenskt mál og almenn málfræði.

2026 (u.a.). Smækkunarviðskeyti og smækkunarliðir í íslensku. (Diminutiver i islandsk.) (Diminutives in Icelandic.)

Prosjektleder for ISLEX, islandsk-skandinavisk ordbok på nettet. Se informasjon under Ressurser på LLE sin hjemmeside.

BA i allmenn lingvistikk og islandsk 1986

• Cand. mag. (MA) i islandsk lingvistikk 1994
• Gjesteforsker i lingvistikk ved Brandeis Universitet 1996, med deltakelse i forelesninger i Harvard og MIT.
• Amanuensis i islandsk språk og litteratur 1996
• Kurs i universitetspedagogikk 1997
• NORFA-kurs i fonologi og morfologi 1997
• Førsteamanuensis i islandsk språk og litteratur 2000
• Professor i nordisk språkvitenskap 2018