Historiografi for lektorstudentar

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Undervisninga har som mål å lære studenten om historieskrivinga og historiefaget si historisitet. Gjennom å diskutere historia til historieskrivinga frå dei eldste tider til i dag, vil studenten få innblikk i ei rekkje forståingar av- og tilnærmingar til historie. Historie og historieskrivingas funksjonar vil også bli diskuterte. Ikkje minst vil undervisninga ha som mål å formidle eit globalt perspektiv på historie og historieskriving, i tillegg til det europeiske og det norske/skandinaviske. I denne samanhengen skal studenten også få ei innføring i ulike analysenivå, slik som det lokale, det regionale, det nasjonale og det transnasjonale/ globale.

Læringsutbytte

Kunnskapar

Studenten kjenner til hovudlinjer i korleis historieskriving og historiefaget har endra seg både internasjonalt og i Noreg. Studenten har kunnskap om ulike forståingar av historie og historieskriving, og dessutan også diskusjonar om ulike analysenivå i historiske og historiografiske tilnærmingar.

Ferdigheiter

Studenten kan plassere historiske arbeid i ein historisk og historiografisk kontekst, relatere seg til eit utval av forståingar av historie og historieskriving, og dessutan ha oversikt over historiske og historiografiske analysenivå.

Generell kompetanse

Studenten har kompetanse i korleis historiefaget har blitt forstått og praktisert. Studenten er i stand til å kontekstualisere og historisere både fortida og forsking om fortida, og til å vurdere spørsmål om analysenivå.

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Normal studieprogresjon på lektorprogrammet

Studiepoengsreduksjon

HIS302 og HIS302L har fullt fagleg overlapp, og dei to emna kan ikkje kombinerast.

Krav til studierett

Opptak til lektorutdanninga ved Det humanistiske fakultet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga har form av forelesingar og/eller seminar, normalt om lag 25 undervisningstimar totalt.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Vurderingsformer

4-timar skoleeksamen på inntil 1500 ord.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.

Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

Haust. Der er òg vurdering tidleg i vårsemesteret.

Litteraturliste

Instituttet utarbeider litteraturlister på om lag 800 sider.

Litteaturlista er tilgjengeleg frå 1. juli / 1. desember.

Emneevaluering

Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen

Programansvarlig

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap

Emneansvarlig

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap

Administrativt ansvarlig

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap