Historiografi og teori

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet er ei teoretisk og historiografisk fordjuping i kunsthistoria som fagdisiplin og i studiet av visuell kultur.

I emnet tek ein opp utvalde teoriar og tema hos sentrale forfattarar i kunsthistorisk vitskapshistorie, og sentrale tolkingsproblem i kunsthistorisk forsking.

Val av tematisk tyngdepunkt vil variera frå semester til semester.

Læringsutbytte

Emnet tek sikte på å gje studentane generell teoretisk og historiografisk kompetanse.

Kunnskapar

Etter fullført emne har studenten

  • avanserte kunnskapar om utvalde tema innanfor kunsthistoria og visuell kultur
  • avanserte kunnskapar om, og kan gjere greie for kunsthistoriografiske teoriar og metodar
  • god forståing for vitskapsteoretiske problemstillingar i kunsthistoriefaget og studiet av visuell kultur.

Ferdigheiter

Etter fullført emne kan studenten

  • samanlikne og vurdere ulike kunsthistoriografiske standpunkt
  • analysere ein kunsthistorisk tekst ut frå historiografiske perspektiv
  • utøve kunsthistorisk kjeldekritikk
  • definere og kritisere ulike teoretisk posisjonar
  • drøfte ulike måtar å framstille kunsthistoriske tema på
  • identifisere og gjere bruk av argumentasjonsmåtar og framstillings- og dokumentasjonsteknikkar i kunsthistorisk forsking i dag og studiet av visuell kultur

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten

  • kunne skrive større sjølvstendige analytiske tekstar i tråd med normer og reglar for akademisk skriving
  • ha erfaring med å arbeide sjølvstendig med akademiske spørsmål
  • ha erfaring med å delta i faglege diskusjonar og å presentera eit stoff munnleg.

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper

Bachelorgrad med spesialisering i kunsthistorie eller tilsvarande.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Studiepoengsreduksjon

Ingen.

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved masterprogrammet i kunsthistorie. Emnet kan etter søknad til instituttet også takast av studentar med andre spesialiseringar i bachelorgraden. Sjå den generelle delen av studieplanen.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga baserer seg på aktiv deltaking frå studentane si side og vert gjeven i form av førelesingar og seminar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

2 skriftlege tekstar:

  • To kortare akademiske tekstar

Ein leverer tekstane til fastsette fristar gjennom semesteret. Kvar mappeoppgåve skal vere på 3-5 sider.

2 munnlege presentasjonar av pensumtekstar (10 minutt introduksjon til ein pensumtekst).

Obligatorisk aktivitet er gyldig i undervisingssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Mappevurdering.

Mappa skal innehalde:

  • 2 skriftlege oppgåver, videreutvikla frå dei tidlegare innleverte oppgåvene.

Oppgåvene skal ha eit omfang på 6-8 sider kvar, og skal leverast samla til fastsatt frist.

Karakterskala

Karakterskala A-F

Vurderingssemester

Haust. Det er òg vurdering tidleg i vårsemesteret for studentar med gyldig godkjenning av obligatoriske undervisningsaktivitetar.

Litteraturliste

Pensum er på om lag 1000 sider.

Emneevaluering

Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen

Ikkje relevant.

Programansvarlig

Programstyret for kunsthistorie.

Emneansvarlig

Fagmiljøet i kunsthistorie.

Administrativt ansvarlig

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium