Matematikkens historie - matematikken i nyare tid

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet gir ei innføring i dei viktigaste trekk ved matematikken si utvikling frå renessansen fram til slutten av det nittande hundreåret. Det tek for seg utviklinga av likningsteorien og analytisk geometri. Vidare ser ein på utviklinga av differensial- og integralrekninga og framveksten av stringens i analysen, samt framveksten av moderne algebra og moderne aksiomatisk tenking. Eit vesentleg trekk ved kurset er å bli kjent med nokon av dei fremste matematikarane gjennom tidene, bl.a. Newton, Euler og Abel, og korleis desse har forma matematikken si utvikling.

Læringsutbytte

Studentane skal få innsikt i korleis matematiske idear naturleg har oppstått og utvikla seg, dels som følgje av samfunnet og naturvitskapen si utvikling og dels som følgje av den indre dynamikken i matematikken sjølv.

Undervisningssemester

Utgått emne, undervises ikke lenger.

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Fordel med ca. 30 studiepoeng matematikk

Studiepoengsreduksjon

5 studiepoeng overlapp med MAT291

Krav til studierett

Emnet inngår i programmet Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i matematikk og vert tilrettelagt for denne studentgruppa.

Emnet er også opent for studentar med annen studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga er samlingsbasert. Ein tar normalt MAT643 og MAT644 parallelt. Undervisninga i MAT643+MAT644 går føre seg over 4 samlingar i løpet av semesteret. Kvar samling er på 3 dagar, normalt brukes to dager til MAT644 og en dag til MAT643 pr. samling.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

2 obligatoriske aktiviteter/oppgaver (gyldig i tre semester; inneverande og to påfølgjande)

Vurderingsformer

Mappe (25 %), samt 3 timar skriftlig eksamen (75 %).

Studentar med studierett på erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i matematikk, kan etter søknad få ha skriftleg eksamen på ein utdanningsinstitusjon nær eigen heimstad.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen